Et halvt år i et innlegg, 2009

Hei, det er den ueksisterende Stini som skrive til dere for første gang på ja, en, to, tre, fire md. Ja, jeg lever og jeg har det superflott, ikke vil jeg dra hjem heller, men som alle andre gøye ting, så kommer også denne opplevelsen til å ende. Jeg er trist for det, men jeg har også et liv hjemme i Norge som jeg egentlig bare hoppet ut av for mindre enn et år siden. Nå er det på tide å dra tilbake og fortsette der hvor jeg slapp. Men hvordan kan jeg klare det når jeg har levd et annet liv så lenge, opplevd så masse flotte og utrolige ting, fått så mange nye venner fra HELE verden og lært et nytt språk? Hvordan kan jeg klare å komme inn i vennegjengen igjen og begynne i andre klasse på nytt? Jeg gruer meg til utfordringen, men det er likevel noe jeg ikke kan flykte fra. Jeg må fortsette uansett hvor vanskelig det kommer til å bli. After all så er jeg tross alt den norske jenten som hoppet inn i det italienske samfunnet. Jeg er ikke italiensk selv om jeg nå har italienske venner, en italiensk familie (foreldre, besteforeldre, tanter og onkler, kusiner og fettere), snakker italiensk og vet nesten alt som er å vite om Italia. Selvom jeg er norsk så vet jeg at jeg kommer til å legge noe igjen i Italia, og ta med meg en liten del til Norge.
Jeg vet at jeg alltid kommer til å anbefale folk til å dra på utveksling et år. Jeg er så utrolig glad for at jeg gjorde det, og jeg synes direkte synd på dem som har gått glipp av den flotte muligheten til å bo i et annet land og lære så masse. Det er helt umulig for meg å forklare alt jeg har lært og fortelle om alt jeg har opplevd. Alt jeg kan si er at et utvekslingsår er som et helt liv på et år. Dette kan du bare få ved å dra på utveksling. Jeg kan snakke om det i evigheter.
Et utvekslingsår kan være veldig hardt og det kan være at det egentlig bare er vanskelig. Men jeg er sikker på at en hver person som dra ut et år vil til slutt sitte igjen som en sterkere person som vet mer om verden og det rundt seg. Man kan lese så mye man vil om et land, men landet kjenner du ikke før du kjenner folket som bor det. Det er de som utgjør landet. Jeg har ikke bare blitt kjent med Italia, men også land over hele verden. Jeg vet hvordan jentene danser på discoen i Russland, jeg vet at Sør Amerikanere er utrolig flinke til å danse reggaeton, og nordiske er forferdelig dårlige ecc. Men en viktigere ting som jeg har lært er at fordommer er en dum ting, og veldig ofte er de feile. Jeg har lært å ikke dømme folk. En ting jeg kan si er at det finnes kule folk i ALLE land. Vi er alle like, og ungdommer som voksne kan bli venner. Det er utrolig kult.
I går kom jeg hjem fra den siste leiren med alle utvekslingstudentene fra Lombardia (et fylke). Vi var på fjellet i fire dager og koste oss kjempemasse. Det var en leir hvor vi alle ble bedre venner og fikk reflektert over året vårt i Italia. Det var interessant og flott. Det er rart å tenkte på at jeg ikke kommer til å se de fleste igjen.. Det gjør meg veldig trist, men jeg velger heller å tenke positivt og håpe på at vi alle en gang kommer til å treffes i våre land eller i Italia. Jeg må i allefall reise veldig masse de neste årene, det er sikkert!

Nå er det bare tre uker igjen i Italia, og jeg skal reise litt rundt i nærområdet, kose meg med venner osv. Jeg skal prøve å nyte den siste tiden så godt jeg kan! Vi sees folks=)

Stine xxx

Mantegna, Picasso, Louvre og sånt

Jeg er dårlig til å skrive, jeg skriver aldri, og jeg synes det er fryktelig kjedelig. Jeg skulle heller snakket med alle sammen personlig, men kan jeg jo selvfølgelig ikke. Jeg håper alle har det bra, og at ting går så det suser i alle hjem. Jeg hørte at det er snø i Norge (Bergen) så mange er sikkert på ski og koser seg? Jeg har ikke vært på ski fordi familien min ikke gjør det. Litt synd, men jeg klarer meg egentlig helt fint uten. Jeg kan heller komme tilbake med familien min (den ekte) å stå på ski. De vil sikkert være med.

Jaja, i jul var jeg i Frankrike, Paris. Familien min har en leilighet der, som ikke kan fremstilles som det helt store huset, men likevel, den lå i et fint strøk og veldig sentralt, så jeg må si at det var ganske så bra. Vi var det i 10 DAGER, ja så lenge var det faktisk, og først tenkte jeg at det var helt supert, men etterhvert skjønte jeg at det kanskje ble i lengste laget. Jeg satt liksom der med hele familien, som jeg likte ganske godt, men som jeg ble littbittegrad lei av underveis. Jeg håpet egentlig vi skulle dra hjem litt før fordi Carla ble syk og måtte opereres, men neidu, vi sjekket inn på et sykehus i Paris i stedet, så da ble vi jo værende lenge i Paris likevel. For å gi en liten beskrivelse over hvor liten leiligheten var kan jeg si at du kunne høre når noen slapp en fis på dass, og alle kunne glede seg i den flotte duften etterpå. Det var ingen fluktmuligheter, så vi satt der fint i rommet med "musikk, soundeffects og odør.) Kanskje det høres morsomt ut, men det var ikke så morsomt. Jeg kunne nå lagt ut om alle de tingen som irriterte meg med å bo på et rom med alle sammen, men det skal jeg ikke. Så hva gjorde vi i Paris mellom 27 desember og 7 januar? Jeg gidder ikke fortelle alt, selv om alle vet at jeg kan være ganske så detaljert om jeg vil (se andre innlegg for bevis). Jeg gjorde masse forskjellige ting, og jeg så masse kjente monumenter og malerier. Jeg må først si at Paris virkelig er en nydelig by, med en atmosfære som jeg likte veldig godt. Jeg kan faktisk gå så langt som å si at jeg gjerne kunne tenkt med å studere der. Men der har vi jo språkbarrieren som er et lite problem. Likevel har jeg nå lært et latinsk språk, så da er jeg ganske sikker på at jeg vil lære spansk og fransk ganske greit. Men vi får se på det senere. Uansett, jeg fikk virkelig feelingen der, fordi det er et miljø og en stemning i Paris som jeg likte veldig godt. Det er en kombinasjon av gamle koselige hus og nye designer bygninger, likevel er det en flott miks.
Jeg var selvfølgelig i Louvre, to ganger faktisk, en gang med familien min for å se en utstilling fra Mantegna (italiensk maler), og den andre gangen alene. Jeg har egentlig aldri gått på utstillling eller noen form for museum alene før, men jeg må virkelig si at det var en opplevelse jeg gjerne vil gjenta. Jeg var der i litt mer enn fem timer, og med min lille autoguide (kan virkelig anbefales til alle) trasket jeg rundt å så på gamle, kjente og ukjente malerier. KUN malerier. Dette forteller vel noe om hvor stort Louvre er! En annen dag traff vi Caterina som er min "søster" som er i Frankrike dette året som jeg er i Italia. Det var veldig rart å treffe henne, men det var ikke så flaut som jeg hadde trodd. Vi spiste middag med familien hennes, og det var litt flaut fordi jeg måtte prøve å snakke fransk (noe som jeg ikke kan lenger fordi jeg har glemt alt og gått over i italiensk mode). Men alt i alt var det en artig opplevelse å treffe og observere en person som jeg ikke kjente, men som jeg viste så mye om. En annen dag var vi på en Picasso utstilling (morningen etter nyttårsaften av alle ting) og det var litt interessant, men jeg må innrømme at han er litt for abstrakt for meg. Som dere kanskje kan skjønne ut i fra min lille oppsumering her, så har jeg nå blitt en ordentlig kunstkjenner. Herrigud, hvem hadde vel trodd det?!


Selvfølgelig har jeg også tatt masse turer rundt i byen, som betyr shopping, museumer og kjente monumenter. Jeg har sett Notre Dame ++, jeg kan rett og slett ikke skrive alle navnene på stedene fordi jeg ikke vet hvordan man skriver dem på fransk, haha. Dere får forestille dere.
Selvom jeg hadde en super tid i Paris, må jeg si jeg var veldig glad for å komme hjem til Milano etter 10 dager på et rom. Jeg kom hjem sendt om kvelden og dagen etter var det skole. Jeg var trøtt hele uken, og det er ikke tull! Jeg trodde jeg hadde blitt syk og fått kysse syken eller noe, men heldigvis var det ikke noe problem.


Så det var min juleferie, som JA, ble publisert en md etter juleferien.. Takk og forvel..