Goodbye Home, Hello Rome

Etter veldig mange spørsmål om hvordan jeg har det, hvordan turen gikk osv osv, så fant jeg ut at det kanskje var på tide og skrive på bloggen min, og fortelle om alt det som jeg har opplevd siden jeg forlot Bergen 5 september med 08.50 flyet til Oslo. For ja, mye har skjedd og det har vært kjempegøy!
Som sagt dro jeg og min Italia - venn Tina Maria til Oslo fredag morgen. På flyplassen ga jeg et "leende" hade til min mor (altså ingen tårer) og hade til mange av Tina/mine venner som hadde stilt opp på flyplassen for å si hade til oss. Det var veldig hyggelig syntes jeg! På flyplassen traff vi også noen kjenninger fra avisen som hadde vært på rømmen i Norge, og drept noen mennesker. Jørgen prøvde å ta bilde av dem, men det ble mislykket.

Vel, flyturen til Oslo gikk greit, og vi møtte alle de andre som skulle til Italia ved Meeting Point søylen kl. 10.30. Vi var i alt 17 stk, 14 jenter og 3 gutter. Etter innsjekking av bagasje, tok jeg og Tina en lang lunsj for flyet skulle ikke gå til Wien før 13. 30! Vi ble kjent med to jenter fra Tønsberg som het Live og Mari, og de ble våre beste venner. Vi hang sammen hele tiden og hadde det kjempegøy. På flyet til Wien satt jeg og Mari sammen og vi ble kjent med en mann kalt Phillip. Han var kjempekul, og fortalte oss masse ting om Milano osv. Jeg likte han altså! Vel framme i Wien byttet vi fly, og ture fortsatte til til Roma. Maten på AustrianAirlines er forresten utrolig god, og kan anbefales til alle! Vi kom til Roma i åtte tiden, og ble møtt av representanter fra AFS (Intercultura i Italia). Vi håpet vi skulle til sentrum av Roma, men vi kom til et hotell litt utenfor. Kaffen som vi liksom skulle ta i Roma ble derfor ingenting av. Hotellet (Centro Giuvanni) var veldig fint, og da vi kom ut av bussen utenfor klappet alle og det var ekstremt flaut. Det var ca. 500 utvekslingsstudenter til Italia. Jeg tror det var flest fra USA med 65 stk. Til middag fikk vi kald ris, noe grønnsak - greier og vann med kullsyre,- akkurat sånn jeg ikke liker det! På kvelden snakket jeg med folk fra mange land bla. Hong Kong, Tyskland og Brasil. De fra Brasil var veldig greie og gode i engelsk!


Neste dag måtte vi spise frokost kl 08.00, og frokosten var en katastrofe. Jeg trenger mat! Vi fikk noe kake, to små kavringer, syltetøy, en ekkel saft og et eple. Alle de norske hadde gått rundt å lett etter brød, men ingen hadde selvfølgelig funnet det. Heldigvis synes min vertsmor her at det er viktig med frokost, og spiser med norsk standard på måltidet.
Etter frokost fikk informasjon i et stort telt, og ble delt inn i grupper. Min gruppe (Norge og Danmark) skulle være på en skole. Den var veldig stor, og hadde en egen kirke inni! Det var udødelig varmt i klasserommet, og lederne som var veldig greie snakket veldig sakte og dårlig engelsk. Vi lærte om den italienske skolen, den italienske familien, språket, historie mm. Mye av det var interessant, men i varmen ble det litt mye. Heldigvis hadde vi flere pauser. Vi holdt på der til kl. 18.00 ca, og da vi kom tilbake tok vi en kaffe og chillet. Middagen denne gangen var faktisk ganske god, men i ekte italiensk ånd fikk vi pasta først, etterfølgt av anti pasti og frukt til dessert. Dette tenkte jo ikke lille jeg på, og spiste meg derfor mett på pasta og orket ikke noe mer. Dette har jeg nå lært meg, og derfor spiser jeg meg ikke lenger mett på det første jeg får! I familien min spiser vi alltid pasta, anti pasti, og frukt.
Etter middag hadde vi åpningssermoni, og det var koselig! AFS Italia sin president holdt en veldig fin tale om hva som ventet oss, og om at vi nå hadde sjansen til et 2. liv. Den Domenikanske Republikk sin ambassadør holdt også en tale, og mange andre ambassadører sendte lange brev som ble opplest av utvekslingstudenter fra det aktuelle landet.
Så var det kveld og alle koste seg sammen og tok en siste prat. Det var kjempekoselig, for det var så mange kule folk å prate med.
Mange festet denne kvelden, noe som gjorde det ganske vanskelig å sove for oss som skulle opp 05.30 neste morgen! Det var helt forferdelig å stå opp og lederne var helt mongo og sure. Jeg skulle ønske vi kunne blitt lengre i Roma, men forhåpentligvis skal jeg dit igjen med min familie.
Turen til Milano tok 6 timer, men den gikk ganske fort fordi jeg satt sammen med Tina og Live, som skulle til Varese og Como. Disse byene ligger ikke så langt fra Milano, så i oktober kommer jeg til å se dem igjen. Vi er i sammen lokal lag, Lombardia. Den siste halvtimen på toget var ganske nervepirrende, og vi var kjempenervøse. Dette var første gangen jeg var nervøs på hele turen til Italia faktisk! Da vi kom frem stod det kjempemange vertsfamilier å ventet med plakater og ballonger osv. Det var kjempehyggelig å treffe familien min!

I neste innlegg skal jeg fortelle om hvor jeg bor, og hvordan familien min er, men for de som ikke kan vente så kan jeg si; de er kjempegreie, og vi kommer godt overens=)
Til neste gang, arrivirderci!