
Jeg tror egentlig alle mine innlegg vil begynne med: "Å, jeg er så lei meg for at jeg ikke har skrevet før, men jeg har bare ikke hatt tid!" Ja, for det er sånn jeg føler det nå også selvfølgelig. Jeg skal prøve å ikke skrive så langt innlegg denne gangen, hvor jeg altså skal fortelle om skolen min Liceo Scientifico Alessandro Volta. I Italia går man på skole utifra hva man vil fokusere på i undervisningen. De mest vanlige er scientifico med fokus på realfag, classico med fokus på alle fag (de har gresk også), linguastico med fokus på språk, og tecnico med fokus på et spesielt yrke. Min skole er som sagt scientifico, og regnes som en av Lombardias (regionen som Milano ligger i) beste og vanskeligste skoler! Så hvorfor går jeg på en skole med ekstra vanskelig matte, fysikk og kjemi, når jeg ikke liker disse fagene en gang? Jo, fordi en av mine norske lærere kom med den flotte uttalelesen om at jeg var en "brilliant student," i et brev til min vertsfamilie. Da tenkte familien selvfølgelig "ja, vi sender henne på en vanskelig realfagskole!" Det min norske lærer glemte å skrive var jo selvfølgelig hvilke fag jeg ikke var fullt så brilliant i, nemlig matematikk som er ekstra vanskelig her. Jeg har kommet lengre enn klassen min i matematikk, men de går mer i dybden av f.eks. algebraen og gjør ting som vi i Norge ikke "gidder" å gjøre for å komme frem til poenget. Derfor sitter jeg i matte timene å ikke skjønner veldig mye. Heldigvis har jeg en venninne på skolen som går i en ekstra ekstra vanskelig matematikk klasse, og hun hjelper meg en gang i blandt. Da vi sist torsdag gjorde matte hjemme hos henne, merket jeg at det var ganske så mange måneder siden jeg hadde gjort matte sist. Jeg holdt bokstavelig talt på å sovne fordi det var så vanskelig og kjedelig.
De andre fagene på skolen går litt bedre, eller jeg regner i allefall med at det kommer til å gå bedre når jeg blir bedre i italiensk. Problemet er at lærerene snakker et mye mer avansert språk enn det man gjør mellom venner og til daglig, derfor får jeg ikke så mye hjelp av det jeg kan i timene. På skolen er jeg i samme klasse hele tiden, og alle har de samme fagene. Vi er også i samme klasserom alltid, og etter hver time kommer det en ny lærer inn (da må alle reise seg). Vi har ikke pause mellom timene unntatt en 15 min (intervallo) hvor alle løper for å ta en røyk, kjøpe kaffe, gå på do eller ta en kjapp prat før det ringer inn. Vi har fem timer hver dag, så jeg begynner 08.15, og slutter kl 13.05. Dessverre går jeg på skolen på lørdagen, og jeg skal love at jeg har egret meg over dette mange ganger, spesielt når jeg ligger i sengen lørdag morgen og vekkerklokken ringer litt før syv!! Pga. dette blir helgene litt handicapet, og man kan ikke gå ut på fredag kveld. Fagene jeg har på skolen er; matte, fysikk, kjemi, fransk (mye vanskeligere enn i Norge), filosofi (et helt idiotisk fag), historie, italiensk, latin, gym, kunst historie, tegning og engelsk. Engelsk er mitt favoritt fag, og jeg synes det er veldig gøy. Kanskje mest fordi jeg forstår alt læreren sier og er best i klassen. Sist torsdag holdt jeg et foredrag for klassen i engelsken hvor jeg fortalte om Norge, Bergen og om hvordan det var å være ung i Norge osv. Klassen likte det, og spesielt læreren som fortalte at nå ville han dra til Norge. Det var et flott reklame - foredrag for lille Norge. Ellers på skolen gjør jeg ikke lekser, noe som gjør at jeg har veldig mye fritid hvor jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil. Derfor blir det mye lunsjer, henging i parken og være med venner som enten ikke gidder gjøre lekser eller andre afs studenter. Det italienske skolen er veldig teoretisk, og vi gjør ingen oppgaver i timene. Vi sitter bare å hører på læreren, tar notater eller hører på andre elever som på fortelle om et eller annet. Her blir man hørt i leksen, og flere ganger i uken er den noen som blir hørt i et fag. Dette betyr at du må lese godt på alle leksene, i tilfelle du blir tatt opp og må svare på spørsmål. Når du har blitt utspurt får du en karakter som blir skrevet i en blå bok som alle har. Min bok er foreløbig tom. Man er veldig høflig mot lærerene, og man kaller dem Prof, som betyr lærer + etternavn. Alle elevene går også ved etternavn. Det var store forvirringer blandt lærerene når de skulle lese navnet mitt fordi det var vanskelig å uttale, og fordi jeg hadde to etternavn. Var Heloe et fornavn? Her har man bare faren sin sitt etternavn nemlig. Noe jeg har lagt merke til her er at nesten alle fagene dreier seg om historie, historien til det italienske språket, historien til England, historien til Frankrike, kunst historie, selve faget historie, histrorien om filosofene og i tillegg studerer de et dødt språk (latin). Det er litt mye fokus på det som "har" vært, mens jeg mener vi i Norge fokuserer mer på det som skal komme, nemlig utdannelsene vår. Jeg nevnte dette i mitt foredrag for klassen, og min lærer Prof Francioni syntes det var en veldig interessant teori som han skulle tenke mer på. Likevel sa han at en av grunnene til at de lærer mye historie kan være at de har en veldig lang historie selv.
Klassen min er grei, men de liker ikke å snakke engelsk, så det er ikke så lett å komme inn på dem. Guttene er veldig barnslige og ikke noe modne. Jeg har en god venninne i klassen, men de andre vennene min går i andre klasser eller på andre skoler. Det var snakk om at jeg skulle bytte klasse, men klassen min er grei, så det er ikke så viktig lenger. Jeg tenker at det sikkert blir lettere når jeg kan snakke mer italiensk. Lærerene er som oftest snille mot meg, mens andre lærere ignorer meg helt. Jeg bryr meg ikke så veldig. Skolen er ikke noe fin, bare for å avslutte med det. Den er veldig grå, og er ikke noe koselig. Da jeg kom der første dagen holdt jeg på å gå forbi fordi jeg ikke så at det var en skole. Ja, så fin og spesiell er min skole. Det eneste som er finere på denne skolen, enn på skolen min i Norge er at vi her har kaffeautomat med mange forskjellige ting, og en matautomat med masse godsaker. Hvis det er noen som har noen flere spørsmål om skolen min, så er det bare å skrive dem på kommentarer!
2 kommentarer:
Hei min kjære Stine!
Dette var en gøy bloggpost! Skolen i Italia er åpenbart veldig annerledes enn skolen i Quebec. Her er det kjempemasse fokus på utdanning, vi har til og med et eget fag som heter education choix career, altså utdanningsvalg. Så flere timer i uken bruker vi på å lære om det quebecoiske skolesystemet og på å finne ut av hva vi burde bli. Det hadde sikkert vært interessant i Norge, men for meg er det uendelig kjedelig, siden jeg ikke skal fortsette på skole her.
Vi har også 15 min mellom hver time, men det går fort unna. Først må vi til skapet for å legge fra oss tingene fra forrige time, så er det bittelitt tid til en pause, og så ringer klokken igjen (ja, vi har klokke, som en barneskole!) og vi må til skapet og finne ting til neste time og så finne klasserommet. Jeg savner virkelig friminuttene i Norge, med tid til en kaffe og kanskje en bolle fra kantinen. Og jeg savner det å ha lov å bringe mat og drikke til timene.
Ellers har du og læreren din sikkert rett i det med at det er så mye fokus på skole fordi Italia har en så lang historie. Jeg hører Cecilia snakker mye om hvor lite historie det er i Canada (det er 400-årsjubileum her nå) i forhold til Europa. Jeg nikker litt, men tenker på det vi har lært om gammel norsk historie (bronsealderen, middelalderen, svartedøden)og blir ikke akkurat så mektig imponert over mitt eget land. Mens Italia har derimot en veldig viktig historie.
Så bra at du holdt et foredrag! Og så bra at klassen din likte det.
Til sist har jeg et spørsmål for deg: Hvor gamle er de du går i klasse med, og hva er aldersgruppen på skolen? Er det som videregående i Norge?
Klem fra Runa
Haha har faktisk begynt å savne deg nå :P men rommet ditt er fint å bruke med venner :D håper du koser deg veldig ;)
din KJÆRE bror <33
Legg inn en kommentar